For en legmann kan det være vanskelig å bedømme lær kvalitativt. Generelt kan det sies at desto mer av det naturlige som er bevart, desto mer kostbart er læret i innkjøp. Derimot sier det ingenting om hvorvidt læret er robust og bruksvennlig eller ikke.

Fullnarvet, anilinfarget møbellær er flott å se på, men betydelig mer ømfintlig for ytre påvirkning enn for eksempel slipt lær.

Det finnes ikke noen enkle regler som er allmenngyldige for å bedømme kvalitet.  Allikevel kan vi gi noen råd.

Lær skal ikke være helt "nedmalt" og dette kan kontrolleres ved å spenne læret over knokene og vurdere om porer og hårsekker er synlige eller tildekket. Siden lær er vanskelig å innfarge jevnt, uten å bruke mye pigmenter, er det et poeng for en som vil ha et komfortabelt møbel, at han godtar fargeskiftninger og nyanser.

Er kravet helt jevn farge bør en velge et annet materiale enn lær. Det sier seg selv at med så ulike vilkår dyr lever under så vil egentlig alle huder være forskjellig av utseende når de kommer fram til garveren, og de bør få være det når de går ut derfra også. Ellers må en regne med at det er blandet mye "unatur" inn i læret.

Lær er et naturprodukt og bør se slik ut i tillegg til å bedømme farge og finish, er det nyttig å kjenne etter at elastisitet, spenst og fyldighet er bevart. Dette kan man kjenne lett bare ved å ta i det. Derimot skal en ikke la seg lure av det vi kaller et "fett" grep. Alle garverier kan tilføre overflaten en eller annen substans som øker friksjonen, men som oftest er slike midler ikke varige.

Husk også at ingen kuer eller okser er vokst opp i kuvøselignende miljøer. Gode sår og små uregelmessigheter i narven bør være like spennende i lær som årringer og flammer er i tre. Således er insektsstikk og millimetersmå "rifter"  en naturlig del av en kvalitetsmessig riktig hud. Dette ansees derfor ikke som reklamasjonsberettigede feil.