Ull er den mest brukte naturfiber i møbelstoff. Ullfiber kjennetegnes som krusete og elastisk og inneholder derfor mer luft enn bomull og lin. Med utgangspunkt i ullfiberets elastisitet vil ullstoffer ikke så lett krølle eller skrukke seg. Om en ullvare skulle få en brett vil denne glatte seg ut igjen etter en viss tid noe som gir store fordeler i møbler med løse puter. Dette gitt normale temperatur- og fuktighetsforhold.
Man skal imidlertid være oppmerksom på at en ullvare utsatt for fuktighet vil være mer plastisk og formbar og at det således lettere vil oppstå skrukker eller bretter. Dette kan spesielt gi utslag i for eksempel en ullvelour hvor sittemerker kan oppstå ved fuktighetspåvirkning fra kroppen. Det skal imidlertid sies at ullfiberen har god slitasjestyrke og varighet. Ullens høye elastisitet og spenstighet virker i gunstig retning på den naturlige motstand mot slitasje. Ullfibrene gir etter når de utsettes for påkjenninger som trykk og strekk og vil deretter innta sin opprinnelige stilling.
Ull fra sau forekommer i en rekke varianter fra meget fin, tynn, kruset til nesten grov ukruset ull. Ull kan komme fra flere dyrearter enn sau og disse fibrene har på samme måte som saueull god elastisitet. Fra angorageita får vi mohairull som er spesielt godt egnet til velurstoff. Hårene i mohairullen er ganske myke og har spesielt høy glans. Mohairullen er et forholdsvis dyrt materiale.
Grovere Ullfiber fra sau er godt egnet i produksjon av møbelstoffer,- norsk ull er nettopp en slik type grov ull. Den fineste ullen, merinoullen anvendes i tekstilvarer hvor det ikke settes større krav til slitasjestyrke og hvor mykheten har størst betydning. Den groveste ullen, crossbredullen brukes der mykhet ikke spiller så stor rolle i forhold til slitasjestyrke. Man skal derfor se spesielt etter fiberlengde i garnet nå kvalitet skal bedømmes. Kortfibret ull kan være tegn på at det er brukt sjoddi, det vil si ull som fra tekstilvarer som er revet opp igjen til fibrer. Et slikt gjenvunnet ullmateriale er uegnet til møbelstoff selv om dette er blandet med andre lange stapelfibrer.

Bomull er den av våre tekstilfibrer som det totalt sett brukes mest av i tekstilproduksjon. Bomull brukes i en viss utstrekning i møbelstoffer både som rent materiale og i blanding med andre fibrer. En rekke møbelstoffer veves, produseres med bomull i renning (nedadgående tråder i veven) og med eksempelvis ull eller andre tekstilfibrer i innslag (tverrgående tråder i veven). Slike møbelstoff er vanligvis konstruert slik at innslagsgarnet dominerer stoffets retteside.
Ikke all bomull er like god. Den beste og dyreste bomullen er lang, tynnfibret, ren og klar i fargen. Jo kortere fiberen er, desto grovere, noe som resulterer i en svakere kvalitet på den fremstilte tekstilen.Bomull har høyere strekkstyrke enn ull, og materialets motstand mot slitasje øker i våt tilstand. Bomull har imidlertid lav tøyelighet, liten elastisitet og spenstighet og bomullstoffer har lett for å krølle. Bomullsvarer har også lett for å bli skitne. I en bomullsvare som enten er mercerisert eller ammoniakkbehandlet vil bomullsfibrene få en glattere overflate hvor smuss ikke fester seg så lett til stoffoverflaten. En slik behandling gir dessuten øket styrke og glans til stoffet uten å påføre minusfaktorer. Bomullsvarer som ikke er behandlet mot krymping vil kunne krympe svært mye under første vask. Et møbelstoff i bomull som skal kunne rengjøres ved våtnehandling må derfor være forhåndskrympet enten ved hjelp av sanforisering eller ved kjemisk behandling.
For at et møbelstoff i bomull skal få god motstand mot krølling må det behandles med kunstharpiks. En slik behandling gir bedre motstand mot krølling og krymping men svekker materialet. Kunstharpiksbehandlet møbelstoff av bomull bør ikke brukes på møbler som utsettes for sterk slitasje.

Lin ligner bomull på mange måter, men har en noe høyere strekkstyrke og lavere tøyelighet og elastisitet. En linvare er som regel noe stivere og krøller enda lettere enn bomull. Lin er mer smussavstøtende enn bomull fordi lin har en glattere overflate. Stort sett kan en si at lin ikke er spesielt godt egnet til møbelstoff på grunn av sin stivhet som kan gi hurtig slitasje blant annet på kanter. Lin er imidlertid meget godt egnet til bunntrekk i møbler hvor materialet ikke må forlenge seg.