Et møbelstoff kan gjennomgå en rekke etterbehandlingsprosesser før det er ferdig som metervare. En etterbehandling har til oppgave å gi varen et penest mulig utseende og tilføre stoffet egenskaper som er ønskelige. Av etterbehandlingsmetoder kan nevnes: valking, ruing, skjæring, sviing, kalandrering, preging, antikrympbehandling, antikrøllbehandling, vannavstøtende impregnering, flekkavstøtende impregnering, flammehemmende impregnering, impregnering mot råte, jordslag og bakterieangrep, impregnering mot møll og diverse andre kjemiske etterbehandlingsmetoder. Etterbehandlinger som tar sikte på å forbedre fibermaterialets egenskaper:

Møllsikring
Et møbelstoff som inneholder ull kan angripes av møll og andre insekter. Det finnes en rekke forskjellige midler som en kan impregnere ull med for å hindre angrep. Møbelstoff som er impregnert, vil som regel være deklarert med dette. I motsatt fall bør en be om opplysning av produsenten. Det er ikke tilstrekkelig at et møbelstoff inneholder andre fibre enn ull for at materialet ikke skal angripes, moll og insekter vil finne frem til ullfibrene i en blanding og beskadige disse.

Antistatisk behandling
Syntetiske fibre har, som tidligere nevnt, evne til å bli elektrostatisk oppladet ved bruk og behandling. Et møbelstoff som alt vesentlig inneholder syntetiske fibre bor derfor være tilsatt et antistatisk middel. Antistatiske midler kan være både vaskeekte og renseekte, men det finnes også midler som blir fjernet ved vask og rensing. Dette gjelder blant annet de antistatiske midler som fåes i handelen under varenavnet: My, Komfort, Dunlett, altså midler som blir brukt i husholdningen.
Be om å få opplyst om et møbelstoff av syntetiske fibre er tilsatt antistatiske midler og om midlet er varig.

Impregnering mot råte, jordslag og bakterier
De fibre som er mest utsatt for slike angrep er bomull, viskose, lin og ull. De syntetiske fibrene har meget god motstandsdyktighet mot angrep av mikroorganismer. For å hindre at bakterier skal avsette seg i møbelstoffet og gi vond lukt kan også møbelstoff behandles med spesielle bakteriehemmende midler som holder bakterier og mikroorganismene inaktive. Det finnes en rekke slike impregneringsmidler, men det er ennå ikke vanlig at slike midler blir brukt på møbelstoff. Møbelstoff som er tilsatt slike midler er vanligvis deklarerte med dette.

Brennbarhet og flammehemmende impregnering
Tekstilfibrene har ulik evne til å ta fyr og underholde forbrenning. ull brenner dårlig, viskose og bomull brenner som papir. De syntetiske fibrene vil smelte under varmepåvirkning. Akryl er forholdsvis lettantennelig og brenner godt, mens enkelte modakryler ikke vil fatte fyr og brenne. Polyester og polyamid synes å være selvslukkende, men vil i mange tilfeller underholde forbrenningen. Tekstilvarer kar. i mange tilfeller impregneres med spesielle brannhemmende midler. Møbelstoff i akryl og stoff som består av en blanding av syntetiske fibre og andre fiber kan imidlertid ikke impregneres på en tilfredsstillende måte. Hvor det stilles spesielle krav til Møbelstoffets motstand mot å brenne vil derfor rene ullstoff eller modakrylstoff kunne være et riktig valg. Ved valg av et flammehemmende impregnert møbelstoff bør en bringe på det rene hvilke rengjørings- og behandlingsmåter stoffet tåler.

Vann-, fett- og oljeavstøtende impregnering
Tekstilfibrene har forskjellig absorberingsevne overfor fuktighet. Naturfibrene og viskose har stor evne til å ta til seg fuktighet, de syntetiske fibrene har forholdsvis liten evne. Når det gjelder materialets evne til å ta opp fett og olje i seg, er denne evne også forskjellig. Betingelsen for at fett og olje skal kunne fjernes fra et tekstilmateriale er at vaskemidlet eller flekkfjerningsmidlet trenger inn i fibrene på samme måte som fett- og oljeflekkene har trengt inn i materialet. vanligvis vil de fibre hvor vannet har vanskeligst for å trenge inn skape størst
problemer å få rengjort for gamle fett- og oljeflekker. Tekstilvarer av syntetiske tekstilfibrer bør derfor rengjøres hyppig slik at fett- og oljeflekker ikke får anledning til å trekke inn i fibrene. Møbelstoff kan i mange tilfeller ikke rengjøres på samme måte som bekledningsartikler ved hjelp av vanlig vask og rens, men må overflaterengjøres, f.eks. med sjamponering. Rengjøringshyppigheten vil i mange tilfeller også være lav, hvorfor møbelstoff i særlig grad kan være vanskelig å rengjøre for spesielle flekker.
Tekstilvarer kan impregneres med vann, fett- og oljeavstøtende midler. En slik impregnering er i første rekke egnet for litt dyrere varer, som f.eks. møbelstoff fordi impregneringskostnaden er forholdsvis høy. Det er en viss fare for at den flekkavstøtende
impregnering etter en tids bruk av møblene kan gi problemer fordi impregnering på de mest utsatte slitasjestedene kan slites bort. Flekker som kommer på slike steder kan trekke seg inn i fibrene og vandre under de steder hvor impregneringen fortsatt finnes. Dette vil vanskeliggjøre flekkfjerningen fordi en ikke kommer etter med flekkfjerningsmidlene på disse stedene.
Fordelen med impregneringen må likevel sies å være større enn den ulempe den kan medføre.