De fleste møbelstoffer er som regel fremstilt som vevnad. En vevnad består av to trådsystemer et som følger lengderetningen i veven og kalles varpen eller renningen, og et som gar på tvers av lengderetningen og kalles veften eller innslaget. Varp- og veftgarnet kan binde hverandre på forskjellige måter hvorved en kan få varierende bindemønstre i vevnaden. Variasjonsmulighetene i bindemonstret er stort, men alle bindinger kan tilbakeføres til følgende tre grunnbindinger: toskaft, kyper og sateng. (Se illustrasjonene). I en toskaft vare gar vefttråden regelmessig over og under annenhver varptråd, neste vefttråd gar omvendt, slik at bindingsmønsteret blir regelmessig rutet. Toskaftbinding kalles også for lerretsbinding. I en kyperbinding er bindepunktene forskjøvet slik at vevnaden far mer eller mindre utpregete diagonalstriper i forhold til stoffets lengderetning. Satengbinding er karakterisert ved at bindepunktene ligger isolert fra hverandre hvorved varpen trer tydelig frem på den ene siden og veften på den andre side av vevnaden. En satengbinding gir alltid en ulikesidet vare, en toskaftbinding gir alltid en likesidet vare, en kyperbinding kan gi bade likesidet og ulikesidet vare.
Av de tre nevnte grunnbindinger kan man kombinere eller avlede nye bindinger som vil kunne gi vevnader ønsket utseende og bruksegenskaper. Ved hjelp av avledete bindinger kan en oppnå f.eks. et kreppaktig utseende, stripet, rutet eller relieffmonstret utseende. Mønsterfigurer kan også konstrueres ved hjelp av bindingsteknikk. Vevnader som er konstruert ved hjelp av avledete bindinger kan gi vevnader med bruksmessige svakheter hvis produsenten har laget ensidig vekt på vevnadens utseende. Det er imidlertid mulig også å oppnå bruksmessige fordeler ved hjelp av avledete, bindinger, f.eks. mer voluminøse varer, ruere overflate, forsterkninger, o.l. I en jacquardvevd vare benytter en seg foruten av flere fargevarianter også av vekslende bindingsteknikk. Møbelstoff forekommer i alle mulige varianter av bindinger og også som spesialvevnader, som f.eks. fløyel, plysj, velur mfl.
Bindingen har stor betydning for vevnadens utseende, rivestyrke, slitasjestyrke, motstand mot loing og nupping og hvordan varen skal beholde sitt opprinnelige utseende etter bruk. Jo tettere bindingspunktene er i en vevnad, desto fastere og stivere blir den. Et møbelstoff utsettes blant annet for gnidning, bøyning og strekkpåkjenninger. En satengvevd vare vil ofte ha  dårligere motstand mot loing og nupping enn en toskaftvevd vare, men vil som regel stå bedre mot krøllpåkjenning enn en toskaft. En kypervevd vare har som regel egenskaper som ligger mellom en toskaft og en satengvare.

I en jacquardvevd vare kan en få forholdsvis lange flotteringer i vevnaden hvorfor en i mange tilfeller velger forholdsvis fine garn i tette konstruksjoner ved fremstilling av jacquard. Dette for å hindre at materialet luves opp ved bruk. Bindingen i en vevnad i kombinasjon med materialet og garntype vil være avgjørende for møbelstoffets bruksverdi. Ulemper en binding måtte ha kan bøtes på ved hjelp av øvrige konstruksjonsdetaljer som trådtetthet, fibersammensetning og etterbehandling. Foruten vevde møbelstoffer forekommer også strikkete møbelstoffer. Ved fremstilling av trikotasjevare blir garnet lagt i lokker og ikke som i en vevnad hvor varp- og vefttrådene krysser hverandre i rett vinkel. En trikotasjevare er derfor som regel mer tøyelig enn en vevd vare. Betingelsen for at en trikotasjevare skal være egnet til møbelstoff er at tøyeligheten er elastisk, det vil si at stoffet går tilbake til sin naturlige form etter strekkpåkjenning. En bør derfor alltid forsøke å strekke i et møbelstoff som er strikket. Hvis det ikke gar tilbake til sin naturlige form etter at det er strukket, vil stoffet som regel ha en meget begrenset bruksverdi.
Møbelstoff med opprettstående kuttet luv eller løkkeluv er til sine tider populære. Møbelstoff av denne type fremstilles på spesialvevstoler. Kvaliteten av slike møbelstoff er i stor grad  avhengig av det fibermaterialet som brukes i luven og tettheten av denne. Gode kvaliteter er som regel fremstilt av mohair eller god spenstig saueull eller av syntetiske fibre. Når det gjelder denne type av møbelstoff bør en forvisse seg om at luven har god forankringsfasthet. Dette gjelder særlig møbelstoff med 1økkeluv fordi uttrekksfaren her er størst. Jo lengre luven er, jo tettere bor den være for å unngå inntrykksmerker. Generelt kan en si at jo tettere og kortere luven er, jo bedre vil stoffet holde seg mot utseendeforandring. Til for eksempel kjolestoff benyttes ofte viskose i luven. Et slikt materiale er ikke brukelig til luv i et møbelstoff på grunn av materialets dårlige spenstighet.