Kundeservice | Mestermøbler
HANDLEVOGN
Handlevognen er tom
Nyttig informasjon om hud > Oppbygning

Hudens kjemi er omfattende og komplisert. Sterkt forenklet kan en si at fra ytterst til innerst bestr den av flgende foruten pelsen:

Et hornlag, som er et lag dde og havdde hornceller som utgjr den synlig overflaten av huden p et levende dyr.

Melaninlaget eller slimlaget som blant annet innholder hudens pigmentdannede celler.

Collagenet (lating for limstoff) er den delen garveren bearbeider. Inn i collagenet er blandet en mengde substanser ssom fett, elastiner, aske, div. ensymer etc.  Et av enzymene, som kalles trypsin, er det svrt viktig f fjernet fort fordi dette har som oppgave bryte ned skadet hud. Videre er det et stort innslag av blodrer og nerver. Narven som er den glatte overflaten p lr, er under et mikroskop langt fra glatt. Snarere ligner den et svrt s opprevet mnelandskap.  Ellers er collagenet, som er et protein, bygget opp av lange fibre som forgrenes og fletter seg i hverandre. Hovedsakelig str de vertikalt p narven, men et snitt i en hud og et forstrrelsesglass vil vise at de gr i alle retninger.

Enkelte dyr, s som f eks svinet, skiller seg litt ut ved at collagenfibrene forekommer "klumpvis". Storfe derimot, som er den vanligste rvaren til mbellr, har en relativt jevnt fordelt fiberstruktur. Pelsen er bygget opp av et protein som kalles keretin.  Det er nr beslektet med collagen og har mange av de samme egenskapene. En forskjell som enhver garver vil fremheve hvis hans produkt sammenlignes med f eks ull er at collagenfibrene er festet i "begge ender" til andre fibre. Lret har derfor, p tross av sin beskjedne tykkelse, en ganske hy rivestyrke.

Som de fleste som er kjent med lr vet, s er rhudene adskillig tykkere enn sluttproduktet. Nr det gjelder storfe er variasjonen bde mellom kjnn og raser stor. Norske rhuder ligger f eks p dryt 5 med mer p kuer og inntil det dobbelte p okser.

Sydtyske eller sterriske derimot, kan for oksens del vre helt opp til drye 20 med mer tykk.

Ellers er den strste forskjellen mellom Kuhuder og oksehuder selve narvskiktets tykkelse. Kuhuder har ca 0,1 med mer tykk narv, mens oksens er henimot 0,3 med mer tykk. Siden mbellr stort sett leveres i en tykkelse varierende mellom 1,0 med mer og 1,2 med mer betyr dette at en kuhud har mye mer fibersubstans enn en oksehud. Dette gjr kuhuden sterkere. Det at den har tynnere narv, gjr at den kan garves mykere, og den ndvendige mekaniske tromlingen av hudene p slutten av garveriprosessen, vil gi kuhuden et finere, mindre lst narvilde.

P den mten er det mange ting som taler til fordel for den vanligvis ganske nedvurderte kuhuden.

Det er klart at oksehuder ogs har en mengde fordeler, men nr sant skal sies, er disse av en slik art at det er mer produsenten enn forbrukeren som nyter godt av dem. En vesentlig fordel for en mbelprodusent er hudens strrelse, og der er oksen suveren. Videre er narven, iallfall for kjttproduserende raser, ofte renere p huder av hankjnnet. Dette har sammenheng med den korte levealder disse dyrene er forunt.

Det er mange ulike forestillinger ute og gr hva gjelder strrelser.  Skandinaviske rhuder gir vanligvis et snitt p ca 50 kv. ft. (Det gr 10.764 kv. ft. p en kvm.)

De noe strre mellomeuropeiske rasene gir kanskje 10 kv. ft. mer i snitt. Amerikanske derimot, som vi kjenner fra utallige westernfilmer, er ganske sm og snittet ligger kun p drye 40 kv. ft. De virkelige kjempene utgjres av avlsokser av kjttproduserende raser. Helt opp mot 130 kv.ft. kan enkelte huder fra disse bli, men som man forstr, finnes det ikke mange av dem.

Mestermøbler AS
Telefon: +47 900 88 057. Åpningstider kundeservice 09.00 - 22.00.
Copyright © 2022 www.mestermobler.no Mestermøbler AS. All rights reserved. Personvern