Når det gjelder et møbelstoffs bruksegenskaper vil dette som tidligere nevnt, være avhengig av fibermaterialet, garntype, konstruksjon, det vil si trådtetthet og balanse i stoffet og av  stoffets fargeektheter og etterbehandlingsmidler og metoder. For å avgjøre et møbelstoffs bruksegenskaper vil en i mange tilfeller kunne benytte seg av følgende enkle handregler:
Et møbelstoff som skal ha en glatt overflate skal forbli glatt selv ved mekanisk  overflategnidning. Gni derfor et slikt stoff mot seg selv, fortrinnsvis med sirkelbevegelse. Endrer utseende seg, må en regne med at det: samme vil skje ved praktisk bruk. Samme prøve kan gjøres med å fukte overflaten litt og gni på samme måte. En vare med opprettstående luv bør kunne tåle trykkbelastning uten å endre overflatestrukturen. Trykk med tommelfingeren mot overflaten, fortrinnsvis med trykkbelastningen mot strøkretningen i stoffet. I fall luven legger seg kan det samme inntreffe ved praktisk bruk. I fall en forsøker en inntrykking med fuktighet på stoffoverflaten, bør luven børstes opp igjen før den får tørke. I fall luven forblir deformert, er det et dårlig tegn. Åpne konstruerte stoffer bør prøves på trådglidning og trådutfrynsning. Dette gjøres ved å sette tommel mot tommel på den ene siden av stoffet og pekefinger mot pekefinger på den andre siden av stoffet og trekke fingrene fra hverandre. Ikke press for hardt mot stoffet for dette vil eventuelt hindre glidning av trådene. Utfrynsning av kuttkantene prøves ved å se hvor lett trådene glir ut langs en kuttkant. Enkelte møbelstoff kan være så åpent konstruert at stoffet har for dårlig dekkevne til å hindre gjennomskinnelighet på deler av møblet som blir trukket stramt. Dette prøves best ved å trekke stoffet over en bordkant e.l. med avvikende farge fra møbelstoffet. Hvorvidt stoffet har lett for å bli elektrostatisk oppladet kan prøves ved å gni stoffet et par ganger mot en bordkant eller mot seg selv og deretter holde stoffet over et askebeger med løs sigarettaske i. Et stoff som blir elektrostatisk ladet vil også trekke til seg sigarettasken. For å avgjøre om et møbelstoff lett blir deformert ved strekkbelastning kan en klippe til en prøvebit på ca. 20 x 20 cm. Prøven holdes i motsatte hjørner slik at det blir trekk i diagonalretning i stoffet. Strekk stoffet over et bordhjørne og legg prøven deretter på bordet og klapp forsiktig på den. I fall den ikke planer på bordet, er det fare for at stoffet vil kunne deformeres ved bruk. Møbelstoff som har stor tøyelighet i den ene trådretning og lav tøyelighet i den andre trådretning vil som regel få den største strekkbelastningen i den trådretning som er minst tøyelig. I fall den minst tøyelige trådretning utgjør en forholdsvis liten del av stoffets totale vekt, og dette trådsystem ligger slik i vevnaden at det utsettes for overflateslitasje, kan det være fare for trådbrudd ved bruk. I møbelstoff som inneholder viskose bør en begrense bruken til møbler som ikke har harde trukkede vanger.
For å avgjøre om et møbelstoff har lett for å hekte opp fibre fra plagg som kommer i berøring med møbelstoffet, kan en gni med et loddent trikotasjeplagg, fortrinnsvis i en kontrastfarge til møbelstoffet. En slik prøve vil ikke alltid gi utslag, men vil kunne skille ut de helt dårlige kvaliteter. Denne prøving må ikke forveksles med prøve på elektrostatisk oppladning.
Når det gjelder fargeektheter, slitasjestyrke; motstand mot pilling, materialinnhold, vekt, osv. bør disse opplysninger kunne gis av produsenten. Ved å samle erfaringsmateriale om hvordan møbelstoffet opptrer i praktisk bruk i forhold til de opplysninger som gies fra produsent og de undersøkelser en selv gjør vil en kunne danne seg et forholdsvis godt erfaringsmateriale også om nye uprøvde kvaliteter.