Kundeservice | Mestermøbler
HANDLEVOGN
Handlevognen er tom
Nyttig informasjon om mbelstoff > Bruksegenskaper
Et mbelstoffs bruksegenskaper er avhengig av blant annet flgende forhold:

Strekk- og slitasjestyrke, Stoffets elastisitet, Motstand mot krlling, pilling og opploing. Materialets og fargens lysekthet, smussavsttende evne og motstand mot elektrostatisk oppladning.

Disse forhold er avhengig bde av fibermaterialet som er benyttet og hvordan garnet og stoffet er konstruert og etterbehandlet.

Slitasjestyrke
Slitasjestyrken er en viktig egenskap som en gjennom en rrekke har forskt forutsi ved hjelp av slitasjeapparater. Problemet er imidlertid f laboratoriemlingene til samsvare med det som skjer i praktisk bruk. Av sammenlignende underskelser som er utfort med forskjellige slitasjeapparater, synes Viboapparatet og Martindale apparatet vre det apparat som gir best samsvar med praktisk slitasje p mbelstoff. Overensstemmelsen her m sies vre god i forhold til en rekke andre apparater som er i bruk.
Slitasjestyrken i seg selv er ikke alltid avgjrende for et mbelstoffs levetid. Et mbelstoff vi1 i mange tilfeller betraktes som forbrukt nr utseende er spass forringet at det ikke lengre oppfyller sin misjon. Dette kan blant annet bero p at utseende har forandret seg p grunn av opploing, pilling, blankslitasje, flekkdannelse osv.
nsker en danne seg et bilde av fibrenes motstand mot slitasje, kan disse stort sett gis flgende rangordning:

1. Polyamidfiber
2. polyesterfiber
3. Akrylfiber
4. Grovfibret ull
5. Bomull
6. Mellomgrov ull
7. Lin
8. Finfibret ull
9. Viskose
10. Acetat


De syntetiske fibrenes strekk- og slitasjestyrke overtreffer natur- og regeneratfibrene. Ser man p den ovenstende rangordning, kan det vre at denne rangordning ikke stemmer overens med ens egen erfaring. Dette kan blant annet bero p at erfaringsmaterialet kan vre hstet p ulike grunnlag. Dette fordi det ikke bare er selve fibermaterialet som har betydning, blant annet har fibrenes grovhet stor betydning for slitasjeforlpet. Jo finere fiberen er, jo lettere blir den slitt. Det er sledes mulig at rangordningen kan bli helt annerledes hvis man gar ut fra stoffer med forskjellig vekt, konstruksjon og med forskjellig fiberfinhet og brukt under forskjellige betingelser.
Nr det gjelder viskosefiberen som er en vanlig brukt fiber i mbelstoff, kan dette materialet under gunstige betingelser til og med overskride en ullvare i slitasjestyrke.
I fall snoen i garnet er lav, som den av og til er i mbelstoff, eller fiberlengden er for kort til holde sammen garnet, kan fibrene lett slites bort. I mange tilfeller kan det vre vanskelig bare p grunnlag av viten om fibermaterialet gjre en generell bedmmelse av mbelstoffets slitasjestyrke, men med noe erfaringsgrunnlag skulle en kunne frasortere penbart drlige  kvaliteter ved se p fibermaterialet, garnets konstruksjon og stoffkonstruksjon.

Forlengelse og bruddforlengelse
Ved sittebelastning vil fibrene i mbelstoffet utsettes for en tyningspkjenning. Den forlengelse som derved oppstar i fiberen ker med kende belastning inntil fiberen eventuelt brister. Den forlengelse som fibrene far ved belastning varierer med de forskjellige fibertyper. Forlengelsen kan vre svrt liten, f.eks. i en linkvalitet eller meget stor, f.eks. i en ullkvalitet og i mange syntetiske fibre. I denne forbindelse kan nevnes at enkelte mbelstoff er fremstilt som strekkstoffer det vil si stoffer som har stor tyelighet ved forholdsvis lav strekkbelastning. Denne tyelighet kan blant annet oppns ved legge inn en syntetisk elastisk kjerne i garnet. De vrige fibrer i garnet ligger slik at de nrmest skyter rygg og m glattes ut fr de gir motstand mot strekkbelastningen. Tyeligheten i slike stoffer er vanligvis ca. 20%. Den tyning et mbelstoff fr ved bruksbelastning kan variere. Det er imidlertid viktig at mbelstoffet gr tilbake til sin opprinnelige lengde og bredde nr belastningen opphrer. Gjr prve som anvist under avsnittet kvalitetsvurdering. Fibre som har lav forlengelse ved belastning, er stive og mindre motstandsdyktige mot knekk- og byepkjenninger. Av den grunn er blant annet en strekksterk fiber som lin mindre egnet til mbelstoff. Forholdet mellom materialets evne til forlenge seg og materialets strekkstyrke er en viktig faktor ved bedmmelse av materialets styrke. Som et eksempel kan nevnes at lin og nylon omtrent har samme strekkstyrke, men nylon er langt mer tyelig for brudd inntreffer og vil derfor ha en lengre levetid i et mbelstoff enn en tilsvarende linkvalitet.

Statisk elektrisitet
Mbelstoffer utsettes blant annet for gnidende slitasje ved bruk. Ved gnidning oppstar statisk elektrisitet. Hvis denne elektrisitet ikke blir ledet bort, medfrer dette visse ulemper, blant annet stvtiltrekning og plutselige utladninger. Tekstilmaterialets evne ti1 lede elektrisitet er sterkt beroende av luftens fuktighet og derved ogs tekstilmaterialets fuktighetsinnhold. Ved tilstrekkelig trr luft i lokalet vil s godt som alle tekstilmaterialer kunne bli elektrostatisk ladet. Ved hy relativ fuktighet i lokalet vil de fleste tekstilmaterialer vre tilfredsstillende ledere for den statiske elektrisitet som utvikles ved bruk. Bet er i frste rekke de syntetiske fibrene som tar lite fuktighet til seg fra luften som kan by p problemer. Dette skes motvirket ved fremtilling av mbelstoffene, ved at det tilsettes antistatiske midler som har evne til lede bort den statiske elektrisiteten. (Se avsnitt: Antistatisk behandling.) Ull, bomull, lin og viskose har god ledningsevne og vil, nr de er blandet med syntetiske fibre, gi blandingen en antistatisk virkning.

Motstand mot krlling
Et mbelstoffs motstand mot krlling er beroende av fibrenes elastisitet. Med elastisitet forstes her bde materialets strekkelastisitet, byningselastisitet, vridningselastisitet og  trykkelastisitet. Et fibermateriale som har hy strekkelastisitet har som regel ogs hy bynings-, vridnings- og trykkelastisitet. Fibre som har hy strekkelastisitet er blant annet ull og syntetiske fibre. Materiale som har lav strekkelastisitet er, viskose, bomull og lin. De sistnevnte kan imidlertid f bedre motstand mot krlling ved tilsetning av kunstharpiks. En slik tilsetning reduserer imidlertid materialets slitasjestyrke. Jo lengre en tekstilvare utsettes for krllpkjenning, jo vanskeligere er det for tekstilvaren glatte seg ut igjen. En lengre hviletid derimot gjr at fibrenes elastisitet far, anledning til glatte stoffet ut igjen. Det er den skalte elastiske etter virkning som vil srge for dette, og her er det tiden som spiller en rolle. Fuktighetspvirkning under bruken av mbelstoffet har ogs stor betydning for hvor meget materialet skal krlle og hvor lett det har for ta seg igjen etter krllpkjenning. Den kende krllevne med tiltagende fuktighet gjelder i frste rekke for bomull, viskose og lin. Syntetfibrene pvirkes betydelig mindre av fuktighet.
Et forhold en br vre oppmerksom p nr det gjelder mbelstoff er samspillet mellom det underliggende lag i mblet og mbelstoffet. For at et mbelstoff skal kunne ta seg igjen etter en krllpkjenning er det av avgjrende betydning at friksjonen mellom underlaget og stoffet ikke er s stor at materialets evne til ta seg igjen blir overvunnet. Nr et mbelstoff trekkes direkte p myke skumgummi- eller skumplastputer, vil en ofte kunne se at materialet ikke glatter seg helt ut igjen etter en sittepkjenning. Tilsvarende mbelstoff p puter som er foret med en glatt vare vil ha mye lettere for ta seg igjen.

Nuppedannelse
Nuppedannelse (pilling) kan oppst p mbelstoffet. Dette gjelder frst og fremst mbelstoff som er fremstilt av syntetiske stapelfibrer. De utstende fibrene kan enten finnes i stoffet fra begynnelsen av eller oppst gjennom fiberglidning ved mekanisk overflateslitasje p mbler. Hvorfor de syntetiske fibrene har en strre tendens enn andre fibre til danne loballer p overflaten er at de syntetiske fibrene er forholdsvis glatte og sterke hvor ved fibrene lett glir ut p stoffoverflaten og p grunn av sin styrke ikke blir slitt av ved normal slitasjepkjenning. Dette problem er strst p finfibrete og lst konstruerte varer og de som allerede fra begynnelsen av har en loet overflate. Men lodannelsen er ikke bare et syntetfiberproblem, ogs p bomull og ull kan det oppst lodannelse. Generelt kan en si at kortfibret og finfibret materiale med lst snodd garn og pen stoffkonstruksjon vil ha strst tendens til danne nupper. Produsenten har imidlertid mulighet for konstruere mbelstoffer som har liten eller ingen tendens til danne nupper. Dette kan gjres blant annet ved ta hensyn til flgende:
Bruke lange og fortrinnsvis grove fibre, gi garnet en tilstrekkelig hy sno, gi stoffkonstruksjonen tilstrekkelig trdtetthet og ved benytte en fast binding. Ved brste og skjre eventuelt svi overflaten vil en kunne ta bort de fibre som har lettest for komme frem til overflaten under bruk og derved forhindre nuppedannelse.
Mestermøbler AS
Telefon: +47 900 88 057. Åpningstider kundeservice 09.00 - 22.00.
Copyright © 2022 www.mestermobler.no Mestermøbler AS. All rights reserved. Personvern