Garverier kjøper sin råvare sortert etter vekt og kjønn. På den måten kan en garver om han ønsker det operere med kun oksehuder, men det er svært sjelden. Stort sett bruker de litt fra alle kategorier, for å ha muligheten til å spille på de prisforskjeller som oppstår mellom de ulike vektklasser og typer. Derfor er det litt tvilsomt når enkelte møbelprodusenter averterer med møbler i ekte oksehud. Etter at råhuden er omgjort til lær skal det en ekspert eller godt laboratorieutstyr til for å kunne kjønnsbestemme dyret. Kjønnet er også stort sett uinteressant når møbelet er ferdig.

Prisen på møbellær svinger ganske voldsomt og det har sine helt spesielle årsaker, som det ganske sikkert kan være nyttig å vite litt om.
Utgangspunktet for prissettingen er råhudens kostnad. I motsetning til nær sagt alle andre bransjer så kan ikke tilbudet på råhuder økes eller minskes i takt med etterspørselen.
Råhuden er et et rent avfallsprodukt i slakteriindustrien, og befolkningens appetitt på kjøtt er bestemmende for mengden som tilbys. Alle variasjoner i forholdet mellom tilbud og etterspørsel slår derfor direkte ut i prisen. Den delen av prisen på møbellær som skriver seg fra tilsatsmidler og produksjonsomkostninger har vist seg å være svært stabil. Rasjonalisering har til dels kompensert for den ordinære pris- og lønnsutviklingen, og mange ting tyder på at også i de nærmeste årene vil nytt maskineri og nye teknikker øke garverienes produktivitet.
Som de fleste sikkert kan tenke seg så varierer ikke tilbudet på huder særlig mye. Folks spisevaner når det gjelder kjøtt er ganske stabile og verken sykdom eller naturkatastrofer gjør det helt utslaget på jordbrukets storfehold i noen del av verden.
På lengre sikt er det likevel ting som tyder på et redusert husdyrhold. Proteiner av både fisk og vegetabilier utgjør en stadig økende del av kostholdet og svært få land kan vise til økende produksjon av råhuder. På den måten kan tilbudet betraktes som relativt stabilt, med en svakt fallende tendens.
Etterspørselen derimot er det håpløst å ha noen sikker formening om over tid. Moten svinger, nye alternativer kommer og overtar tradisjonelle lærmarkeder, og garveriindustrien forsøker å etablere nye. I dag kan man trygt si at garveriene har 4 hovedmarkeder. Det er sko, lærvare, bekledning og møbler. Møbel har de siste årene vist størst relativt vekst.
Fra tid til annen inntreffer det at vi får en lærforbrukende mote på to eller flere av disse sektorene samtidig, og den økte etterspørselen vil da forårsake kraftig prisøkning. 1979 var et typisk år hvor dette inntraff. Prisene fordoblet seg fra juli -78 til juli -79, og året etter, i juli -80, var de falt til godt under utgangspunktet.
Siden den gang har vi hatt en noe mindre topp i begynnelsen av 1982, og ved årsskiftet 85/86 var vi inne i den mest langvarige topp som bransjen har opplevd i moderne tid. Prisstigningen tok til i begynnelsen av 1983, og nådde sitt høyeste nivå i begynnelsen av 1984. Siden har stort sett nivået ligget fast. Tidligere var vi vant med et industriens block-ordres på lær tok "toppene" av priskurven i det disse ordrene ga faste priser over mange måneder i strekk. Nå derimot, har nivået nært så høyt så lenge at ingen lenger har verken ordre eller lagre til "gamle" priser. At vi likevel har en lærmote både innen konfeksjon og møbler er mildt sagt forbausende. Dagens prisnivå på ferdige produkter i lær skulle etter alle solemerker og all lærdom virket etterspørselsbegrensende. Slik var det tidligere, og derfor sto prisene seg sjelden lenger enn en sesong eller to.